My, prøve

  1. Bioteknologi:
    teknologi som bruker levende organismer eller deler av disse til å modifisere eller lage nye produkter til ulike formål
  2. Genteknologi
    teknologi som brukes til å forandre eller undersøke arvestoffet til en organisme
  3. Genetikk
    læren om arv og gener
  4. "arvefaktorer"
    gener
  5. Allel
    En genutgave (en alternativ utgave av et gen). Genet for blå øyne og genet for brune øyne er to alleler. Hvert gen er satt sammen av to alleler, ett nedarvet fra mor og ett nedarvet fra far.
  6. Lokus
    Bestemt sted på kromosomet der vi finner et gen
  7. Haploid
    Celle som har ett sett kromosomer (slik som egg- og sædceller).
  8. Diploid
    Celle som har dobbelt sett kromosomer (slik som kroppsceller).
  9. Dominant Gen
    Et gen som kamuflerer virkningen av et recessivt (vikende) gen.
  10. Recessivt gen
    Et gen som blir kamuflert av et dominant gen, og som bare kommer til uttrykk når det dominante genet ikke er til stede. Vanligvis skjer dette ved at individet har to utgaver av det recessive genet.
  11. Homozygot
    Et individ som har to like alleler av et gen i en celle er homozygot for dette genet.
  12. Hetrozygot
    Et individ som har to ulike alleler av et gen i en celle er heterozygot for dette genet.
  13. Geontype
    Gensammensetningen til et individ. (f.eks. Gg)
  14. Fenotype
    Måten genotypen kommer til uttrykk på i organismens egenskaper. Både arv og miljø bestemmer fenotypen. (f.eks. gule erter)
  15. Kromosom
    DNA-molekyl kveilet opp på et rammeverk av proteiner
  16. P-generasjonen:
    F1-generasjonen:
    F2-generasjonen:
    • P-generasjonen:
    • foreldregenerasjonen
    • F1-generasjonen: første
    • avkomsgenerasjon
    • F2-generasjonen: andre
    • avkomsgenerasjon
  17. Kvalitative egenskaper:
    ”enten-eller-egenskaper”, der noen få gener avgjør egenskapen og miljøet har liten påvirkning. Eks øreflippens form eller blodtype
  18. Kvantitative egenskaper:
    ”mengdeegenskapene”, der et stort antall gener bidrar til egenskapen og miljøet kan virke inn. Eks kroppsvekt og hudfarge.
  19. Gen
    del av DNA-molekylet som koder for ett protein
  20. DNA.
    DNA=Arvestoff. Forkortelse for deoksyribonukleinsyre. DNA finnes i alle levende celler og utgjør arvematerialet. DNA danner en dobbeltspiral omtrent som en spiralsnodd stige. Sidene på stigen er bygd opp av sukker- og fosfatgrupper. Stigetrinnene er bygd opp av basepar (A-T og C-G).
  21. Baser:
    A, T, C og G
  22. Komplementære
    kan bindes kjemisk til hverandre
  23. Komplementære baser i DNA:
    A-T og C-G
  24. Komplementære baser i RNA
    A-U og C-G
  25. Triplett/kodon
    tre baser etter hverandre i DNA. Tre og tre baser er en enhet (en kode)
  26. Den genetiske koden:
    En triplettkode er koden for en aminosyre
  27. mRNA
    messenger RNA (budbringer)
  28. tRNA
    transfer RNA (overføring)
  29. rRNA
    ribosomal RNA (del av ribosomet)
  30. Aminosyre:
    Byggesteiner i proteiner. Det er 20 forskjellige aminosyrer
  31. Proteinsyntesen:
    produksjon av proteiner. DNA ® mRNA ® Protein ® Egenskap. Deles i fire deler:

    • 1. Transkripsjon i cellekjernen: Det lages en mRNA-tråd som er komplementær til en avgrenset bit
    • av DNA – et gen.

    2. mRNA sendes ut i cytoplasma og finner et ribosom

    3. Aminosyrene bindes til tRNA

    4. Translasjon på ribosomene: tRNA bærer med seg aminosyre til ribosomet, bindes komplentært til mRNA (katalysert av ribosomet) og det dannes en kjede av aminosyrer. Ribosomet beveger seg bortover mRNA.
  32. Mutasjon
    plutselige forandringer i DNA
  33. Komosommutasjon:
    forandring i oppbygningen av kromosomet. Et stykke kan være tatt bort, lagt til eller byttet
  34. Genmutasjon
    forandring i baserekkefølgen
  35. Naturlig utvalg/naturlig seleksjon:
    De individene som er best tilpasset levekårene i naturen, får flest avkom. Arveanleggene til disse individene blir mer og mer tallrike i populasjonen.
  36. Kunstig utvalg/avl/foredling:
    De individene som har de (av oss mennesker) foretrukne egenskapene blir valgt ut og krysset med hverandre. Den nye generasjonen får de foretrukne egenskapene.
  37. Genmodifiserte organsimer (GMO):
    organismer som har fått forandret sitt DNA ved hjelp av genteknologi
  38. Genspleising:
    teknikk der vi klipper ut et stykke av DNA fra en organisme og setter det inn i et DNA-molekyl fra en annen organisme
  39. Restriksjonsenzymer:
    klippeenzymer. Finnes naturlig hos bakterier som forsvar mot virus
  40. Ligaser:
    limeenzymer. Reparerer vanligvis DNA-molekyler
  41. Plasmider:
    Små ringformede DNA-molekyler hos bakterier
  42. Rekombinant plasmid:
    plasmid tilsatt nytt DNA
  43. Mikroinjeksjon
    metode for å overføre DNA ved å sprøyte DNA inn i kjernen til en annen celle ved hjelp av et tynt glassrør. Mottakercellen holdes ofte på plass/i ro ved hjelp av et glassrør. Dette utføres under et mikroskop.
  44. Genpistol
    metode for å overføre DNA. DNA festes til små kuler av gull og blir skutt inn i en celle ved hjelp av lufttrykk. Mye brukt til planteceller.
  45. Genom
    alt DNA i en organisme
  46. Gentest
    • Arvematerialet undersøkt og kartlagt.
    • Hensikten med gentesting:

    - Avsløre identiteten til en person

    • - Diagnostiske gentester, der en leter etter
    • gener som øker risikoen for arvelige sykdommer

    • - Sporing av smittekilder siden mikroorganismer
    • også har sitt særegne båndmønster
  47. DNA-fingeravtrykk:
    særeget båndmønster som dannes ved gentesting og som er unikt for hver menneske (utenom eneggede tvillinger)
  48. Genterapi
    Teknikk der friskt DNA skal erstatte skadet DNA i celler med defekte gener
  49. Stamceller
    celler som ikke er spesialiserte, de har evnen til å utvikle seg til andre celletyper. Kalles gjerne opphavsceller
  50. Klon
    en genetisk kopi av en annen organisme, celle eller et DNA-molekyl
  51. Reproduktiv kloning
    reprodusere et levende vesen slik at det blir en genetisk kopi av det individet arvestoffet er hentet fra (for eksempel Dolly)
  52. Terapeutisk kloning:
    lage stamceller som brukes til behandling
  53. Kjerneoverføring
    metode for kloning av dyr. Cellekjernen fjernes fra en vanlig kroppscelle og føres inn i en eggcelle uten kjerne. Slik får eggcellen en ny kjerne. Eggcellen utvikles til et embryo, som overføres til en surrogat som bærer det fram.
Author
linnea
ID
77839
Card Set
My, prøve
Description
øoibdøjf
Updated