Tekled tidligere eksamensspørsmål: høst 2011 - kont 2013

Ta stilling til
følgende påstander om finansiering av teknologibedrifter med vekstpotensial.
Hvilken påstand er riktig?

a) De private
bankene vil normalt sett engasjere seg finansielt i de senere fasene ved
utviklingen av en teknologibedrift

b) I
tidlig fase vil bankene som regel være den viktigste finansieringskilden.

c) I Norge
er finansiering sjelden et problem siden vi har så gode offentlige virkemidler.

d) Venturekapital
fond er den mest vanlige typen investor i nye vekstbedrifter

Ta stilling til
følgende påstander om venturekapital fond. Hvilken påstand er riktig?

a) Dette
er samarbeid mellom private investorer og offentlige myndigheter som skal
støtte opp om etablering av vekstbedrifter.

b)
Venturekapital fond er ofte spesialisert i forhold til fase eller bransje

c) Dette
er privatpersoner som går sammen i et uformelt nettverk og investerer direkte i
nye teknologibedrifter

d) Venturekapital
fond investerer normalt sett i mange bransjer og et stort antall bedrifter for
å diversifisere risikoen til fondet.

Ta stilling til
følgende påstander om nye forskningsbaserte teknologibedrifter med
vekstambisjoner. Hvilken påstand er riktig?

a) Alle
forskningsbaserte teknologibedrifter som lykkes godt kommersielt har en unik
ide som kan beskyttes med patenter eller andre formelle beskyttelsesmekanismer.

b) En
forskningsbasert teknologibedrift som skal lykkes kommersielt må alltid ha med
en investor.

c) Det
beste er å være alene som entreprenør i oppstartsfasen, da har man kontroll på
alt og kan rekruttere de menneskene man trenger.

d) En
forskningsbasert teknologibedrift vil i oppstartsfasen ofte oppleve
finansiering som en utfordring

Hvilke tre typer av risiko (”investment risks”) omtales ofte
i forbindelse med investeringer i potensielle vekstbedrifter?

a) Konkurrentrisiko,
konkursrisiko og teknologirisiko

b) Teknologirisiko,
konkursrisiko og markedsrisiko

c) Teknologirisiko,
agentrisiko og markedsrisiko

d) Markedsrisiko,
agentrisiko og finansrisiko

Venturekapitalister
kan i mange tilfeller bidra med mer enn finanskapital for å utvikle nye
teknologibedrifter. Hvilken av fordelene nevnt under blir normalt ikke tilbudt
av venturekapitalister?

a) Bistand i den
daglige driften av selskapet

b) Tilgang til relevante markedskanaler

c) Økt legitimitet og tilgang til et større
nettverk

d) Bidrar til å rekruttere nøkkelpersonell.

Hvilken av
påstandene under om radikale innovasjoner er ikke riktige?

a) Krever evne
til å sette sammen ulike inntrykk til en helhet.

b) Hardt arbeid
gir normalt vellykkete resultater.

c) Kan true
eksisterende investeringer ved å ta bedriften inn på nye forretningsområder.

d) Krever
trygghet til å kunne eksperimentere med tilsynelatende urelaterte saker.

Hvilken av følgende
påstander beskriver et kjennetegn ved organisk struktur?

a) Lite
definerte roller.

b) Enkle
integrasjonsmekanismer.

c) Sentralisering.

d) Høyt nivå av
standardisering.

Hvilken av
påstandene under om produktdivisjonsstruktur er riktig?

a) Har
operasjonelle komplette divisjoner med støttefunksjoner.

b) Har en stab
knyttet til hovedkontoret som overvåker divisjonene.

c) Har
sentraliserte støttefunksjoner som matcher divisjonene.

d) Har en
enhetlig produksjonsenhet for alle produksjonslinjer.

Hvilken av følgende
motivasjonsteorier er opptatt av hvordan enkeltindivider velger handlinger og
innsatsnivå?

a)
Rettferdighetsteori.

b) Forventningsteori.

c) Behovsteori.

d) Samsvarsteori.

De ulike modellene
for jobbdesign fokuserer i varierende grad på å øke den indre motivasjon, med
unntak av en modell som ikke bryr seg overhode om indre motivasjon. Hvilken?

a) Scientific management.

b) Jobbutvidelse.

c) Sosial informasjonsprosessering.

d) Jobbklassifisering

En
bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er
mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000.
Bedriften produserer 10 000 enheter pr periode. Hva er bedriftens totale
kostnader?

a)
2 500 000

b)
7 000 000

c)
9 500 000

d)
12 000 000

Hva
blir marginalkostnaden til bedriften i den forrige oppgaven?

a) 700

b) 700Q

c)
2 500 000

d)
7 000 000

Etterspørselen
etter produktet til et monopol kan uttrykkes som
Q = 1 000 – P der Q er etterspurt mengde og P er
prisen pr enhet. Dersom bedriften produserer 250 enheter, hva er da
marginalinntekten?

a) 0

b) 250

c) 500

d) 750

Anta at
etterspørselselastisiteten defineres slik at den blir et ikke-negativt tall for
normal etterspørsel. Hva blir etterspørselselastisiteten i oppgaven over?

a) 0

b) 1

c) 2

d) 3

I et marked selger veldig mange bedrifter et produkt som er
homogent slik at kjøperne ikke bryr seg om hvilken bedrift som har produserte
det. Alle bedriftene har marginalkostnader som øker med økende produksjon.
Dersom vi summerer alle mengdene for hver marginalkostnad, får vi industriens
marginalkostnadskurve. Den er gitt som følger: MC = 100 + 0,001Q.
Q er total mengde produsert i industrien. Etterspørselen i markedet kan
uttrykkes som Q = 100 000 – 0,1P der Q er total
etterspurt mengde og P er markedsprisen. Hva blir omsatt mengde i markedet?

a) Ca.
10 000

b) Ca.
50 000

c) Ca.
100 000

d) Ca.
1 000 000

Et monopol har totalkostnader gitt av
TC = 4000Q + 15 000 000 der Q er produsert
mengde. Etterspørselen er gitt ved
P = 10 000 – Q/2, der P er prisen og Q er mengden. Hva
blir profitten ved optimal tilpasning?

a) 0

b) 3 000 000

c) 6 000 000

d) 12 000 000

Anta at
etterspørselselastisiteten defineres slik at den blir et ikke-negativt tall for
normal etterspørsel. Konkurransemyndighetene estimerer at
etterspørselselastisiteten i et monopolmarked er 1,25 samtidig som prisen er
1 000 pr enhet. Hva blir da et naturlig anslag på monopolets
marginalkostnader?

a) 200

b) 400

c) 600

d) 800

I et duopolmarked tilpasser bedriftene seg i tråd med den
såkalte Cournot-modellen. Etter en oppgradering av produksjonsanlegget
reduseres marginalkostnadene til den ene av bedriftene. Hvilken effekt vil
kostnadsreduksjonen til den ene bedriften ha på likevekten?

a) Det
blir ingen endring i produserte mengder.

b) Begge
bedriftene vil produsere mer.

c) Begge
bedriftene vil produsere mindre.

d) Bedriften som har
fått lavere marginalkostnader vil produsere mer, mens den andre vil produsere
mindre.

Eneste eiendel i balansen til en bedrift er en andel i et
aksjefond. Andelen var verdt 10 millioner ved inngangen av regnskapsåret. Ved
utgangen av regnskapsåret var den verdt 11,2 millioner. Gjennom hele året hadde
bedriften en langsiktig gjeld på 5 millioner. Ved inngangen av regnskapsåret
var det også den eneste gjeldsposten i balansen. Ved slutten av året er rentene
på gjelden for året ført som kortsiktig gjeld på 400 000. (Rentene har
altså påløpt i løpet av året, men er ikke blitt betalt.) Utenom skatt hadde
bedriften ingen andre inntekts- eller kostnadsposter enn de som er knyttet til
gjelden og til andelen i aksjefondet. Anta at selskapet må føre avkastningen
til andelen i aksjefondet som inntekt i regnskapet og at selskapsskattesatsen
er 25 %. Hva blir totalkapitalrentabiliteten, altså avkastningen på
totalkapital, etter skatt når balanseverdiene ved inngangen av regnskapsåret
brukes som referanse?

a) 6 %

b) 8 %

c) 10 %

d) 12 %

Hva blir avkastningen til egenkapitalen,
egenkapitalrentabiliteten, etter skatt for bedriften i oppgaven over når
balanseverdiene ved inngangen av året brukes som referanse?

a) 6 %

b) 12 %

c) 18 %

d) 24 %

Hva er nåverdien av å få 2 000 000 om to år når
avkastningskravet er 10 % pr år?

a) 1 366 027

b) 1 502 630

c) 1 652 893

d) 1 818 181

Et prosjekt innebærer en investering på 15 000 000
nå. Forventet kontantstrøm om ett år er 8 000 000 og forventet
kontantstrøm om to år er 10 000 000. Dersom risikojustert
avkastningskrav er 12 %, hva blir nettonåverdien til prosjektet?

a) 114 796

b) 306 122

c) 537 190

d) 702 479

En bedrift er i gang med å vurdere et investeringsprosjekt.
De er svært usikre på hvor godt produktet de vil lage kommer til å selge.
Dersom det viser seg å bli lav etterspørsel, vil de avslutte prosjektet. Som en
del av arbeidet, vil de estimere nåverdi av forventet kontantstrøm de første to
årene etter prosjektet eventuelt settes i gang. De regner med at det er
40 % sannsynlighet for lav etterspørsel første år. Da er forventet
kontantstrøm null og prosjektet avsluttes. Dersom etterspørselen viser seg å
være høy første år, noe de altså regner med har sannsynlighet 60 %, er
forventet kontantstrøm på slutten av året 5 millioner. Og da regner de med at
det er like stor sannsynlighet for høy og lav etterspørsel andre år. Ved lav
etterspørsel er igjen forventet kontantstrøm null. Ved høy etterspørsel er den
10 millioner ved slutten av andre år. Avkastningskravet er 10 %. Hva blir
forventet nåverdi av kontantstrømmen?

a) 12 809 917

b) 8 677 686

c) 6 859 504

d) 5 206 612

To verdipapirer har samme risiko målt ved standardavviket
til avkastningene. De er ikke perfekt korrelerte, slik at ved å kombinere de to
verdipapirene i en portefølje får vi effekten som kalles diversifisering. Hva
kan vi da si om risikoen til en portefølje som består kun av de to
verdipapirene?

a) Standardavviket til porteføljen blir null.

b) Standardavviket til porteføljen blir mellom null og
standardavviket til verdipapirene.

c) Standardavviket til porteføljen blir mellom 1 og 2 ganger
standardavviket til verdipapirene.

d) Standardavviket til porteføljen blir akkurat lik summen
av standardavvikene til de to verdipapirene i den.

Anta at kapitalverdimodellen, CAPM, gir en god beskrivelse
av virkeligheten. Hva er da den mest korrekte alternativkostnaden til kapital
investert i et risikofylt prosjekt?

a) Forventet avkastning til verdipapirer med tilsvarende
markedsrisiko (også kalt ikke-diversifiserbar risiko) som investeringen.

b) Forventet avkastning til verdipapirer med samme
standardavvik som investeringen.

c) Forventet avkastning til verdipapirer med samme unike
risiko (også kalt diversifiserbar risiko) som investeringen.

d) Forventet avkastning til statsobligasjoner utstedt i
samme valuta som kontantstrømmene til investeringen er i.

Kapitalverdimodellen, eller Capital Asset Pricing Model
(CAPM), gir en sammen­heng mellom størrelsen kalt beta, forventet avkastning på
en investering, risikofri avkastning og forventet avkastning i markedet. Anta
at beta for en aksje er 2,5. Forventet markedsavkastning er 8 % og
risikofri rente er 3 %. Hva blir da forventet avkastning for aksjen i
følge CAPM?

a) 3,0 %

b) 8,0 %

c) 15,5 %

d) 23,0 %

Et selskap har gjeldsandel på 50 %. Selskapets aksjer
har beta på 1,5. Selskapets gjeld har beta på 0,5. Hva blir beta for selskapets
aktiva?

a) 0,5

b) 1,0

c) 1,25

d) 1,5

Renten på gjelden til et selskap er 4 %.
Selskapsskattesatsen er 25 %, og selskapet betaler selskapsskatt alle år.
Hva blir gjeldsrenten etter skatt?

a) 1 %

b) 2 %

c) 3 %

d) 4 %

Markedsverdien av egenkapitalen til et selskap er 2
milliarder og selskapet har gjeld på 1 milliard. Forventet avkastning på
selskapets aksjer er 10 % og avkastningen på gjelden er 5 %.
Selskapsskattesatsen er 28 %. Hva blir WACC, det vil si totalkapitalens
forventede avkastning etter skatt?

a) 7,9 %

b) 8,3 %

c) 9,5 %

d) 10,0 %

Hvilket utsagn om beregning av kontantstrøm ved bruk av
WACC, totalkapitalens avkastningskrav etter skatt, som diskonteringsrente er
mest korrekt?

a) Kontantstrømmen skal da tilsvare regnskapsført overskudd
etter skatt.

b) Kontantstrømmen skal da tilsvare regnskapsført overskudd
etter skatt pluss betalte renter.

c) Kontantstrømmen skal da tilsvare regnskapsført overskudd
før skatt pluss betalte renter.

d) Kontantstrømmen skal da reflektere at skatt er beregnet
som om prosjektet er egenkapitalfinansiert.

Som kjent kan finansiering være en betydelig utfordring for
mange bedrifter. Hvilken av følgende påstander er korrekt om finansiering av
kunnskapsbedrifter med vekstpotensial?

a) I tidlig fase vil bankene normalt være den mest sentrale
kilden til finanskapital.

b) Forretningsbankene engasjerer seg ofte finansielt i
tidlig fase og går ofte inn med eierkapital, mens sparebankene kommer mer på
banen i senere faser av livsløpet.

c) Bankenes krav til sikkerhet gjør at de i liten grad vil
eksponere seg finansielt i tidlig fase.

d) Alle bedrifter som ønsker vekst bør ha venturekapitalfond
som hovedeiere.

Hvilken av følgende påstander er korrekt om kunnskapsbaserte
bedrifter som har vekstambisjoner?

a) Bedrifter som lykkes godt kommersielt har nesten alltid
en ide som kan beskyttes med patenter eller andre formelle
beskyttelsesmekanismer.

b) Det beste er å være alene som entreprenør i oppstarten,
da har man kontroll på alt og kan rekruttere de menneskene man trenger.

c) En oppstart som gjøres av et tverrfaglig team lykkes som
regel best kommersielt.

d) En teknologibedrift som skal vokse må som hovedregel ha
med seg et venturekapitalfond på eiersiden.

Det finnes ulike typer aktører som kan bidra med kapital i en
oppstartsfase. Hvilken av følgende påstander er korrekt om såkalte ”business
angels”

a) Er som hovedregel passive eiere som kun tilfører
finansiell kapital.

b) Er aktive eiere som kan tilføre bedriften ”knappe
ressurser” i form finanskapital, erfaring og nettverk.

c) Vil som hovedregel eie majoriteten av aksjene i bedriften
slik at det har mulighet til bruke sin kompetanse og erfaring for utvikle
bedriften videre og derved øke sannsynligheten for at bedriften lykkes
kommersielt.

d) Er private konsulenter som mottar offentlig støtte for å
bistå bedrifter i tidlig fase.

Hva er normalt sett rekkefølgen når disse aktørene
investerer i potensielle vekstbedrifter?

a) Entreprenør, venturekapitalfond, familie og venner,
Business Angels.

b) Entreprenør, familie og venner, Business Angels,
venturekapitalfond

c) Venturekapitalfond, Business Angels, entreprenør, familie
og venner

d) Entreprenør, Business Angels, familie og venner,
venturekapitalfond

Det finnes ulike typer ”investment risks”. Hvilke
”investment risks” omtales ofte i forbindelse med investeringer i potensielle
vekstbedrifter?

a) Konkurranserisiko, økonomisk risiko og ikke minst
konkursrisiko

b) Teknologisk risiko, markedsrisiko og agentrisiko

c) Teknologirisiko, konkursrisiko, og markedsrisiko

d) Konkurrentrisiko, markedsrisiko og kapitalrisiko

Et nyttig verktøy i forhold til å kontrollere
innovasjonsaktiviteten er en stage-gate modell. Hvilken av påstandene under er ikke
riktig?

a) Innovative
selskaper kan gi ansatte tid til å jobbe på egne prosjektideer.

b) Den første
evalueringen av en prosjektide krever en liste over tekniske, finansielle og
menneskelige behovet, detaljert utviklingsbudsjett og tidsplan.

c) Prosjektideer
som evalueres for andre gang i modellen kan enten avvises, revideres, selges,
eller sendes videre til tredje utviklingsfase.

d) Hovedformålet
med denne modellen er å fokusere begrensede tekniske, finansielle og menneskelige
ressurser til et fåtall utviklingsprosjekter for å øke sannsynligheten for at
de skal bli vellykket.

Hvilken av følgende begreper er ikke en del av
horisontal differensiering?

a)
Sentralisering.

b)
Arbeidsdeling.

c)
Spesialisering.

d) Økt
produktivitet.

Hvilken av følgende påstander beskriver ikke en
potensiell ulempe med byråkratisk struktur?

a) Liten
kontroll med veksten i hierarkiet.

b) Liten
respons i forhold til kunder og interessenter.

c) Regler og
prosedyrer viktigere enn det overordnete målet.

d) Utydelig
rolle- og ansvarsfordeling.

Når har personligheten til den enkelte størst betydning for
kvaliteten på jobbprestasjonen?

a) Når det
situasjonelle presset er sterkt.

b) Når nærmeste
leder er utadvendt.

c) Når
arbeidstakeren er utadvendt.

d) Når det
situasjonelle presset er svakt.

Hvilken av de følgende modellene for jobbdesign har som
hovedmål å maksimere jobbprestasjonen gjennom jobbforenkling og -
spesialisering?

a) Scientific management.

b)
Jobbutvidelse.

c) Jobberikelse.

d) Jobbklassifisering

Endringen
i totalkostnader pr enhets endring i produsert mengde kalles for:

a)
Gjennomsnittskostnader.

b)
Faste kostnader.

c)
Variable enhetskostnader.

d) Marginalkostnader

En
bedrift oppfatter prisen som gitt, det vil si som uavhengig av hvor mye den
selv produserer. Hva kan vi da si om hvordan bedriftens oppfatter sin
marginalinntekt?

a) Marginalinntekten
er lik markedsprisen på produktet.

b)
Marginalinntekten er lavere enn markedsprisen på produktet.

c)
Marginalinntekten er høyere enn markedsprisen på produktet.

d)
Marginalinntekten er lik forskjellen mellom endringen i inntekter og endringen
i kostnader for en enhets økning i pris.

Etterspørselen
i et marked kan uttrykkes som Q = 100 – 2P, der Q er mengden og
P er prisen. Hva blir marginalinntekten?

a) 100– 2P

b) 100
– 4P

c) 50 –Q

d)
50 – 2Q

Hva er
den mest korrekte definisjonen på begrepet etterspørselselastisitet?

a) Den
deriverte av totalinntekten.

b)
Forholdet mellom endring i produsert mengde og endring i pris når prisen endres
med en enhet.

c)
Prosentvis endring i mengde i forhold til prosentvis endring i pris når pris
endres med en liten enhet.

d)
Prosentvis endring i mengde minus prosentvis endring i pris når pris endres med
en liten enhet.

En bedrift i et frikonkurransemarked har marginalkostnadene
MC = 100 + 0,1Q der Q er produsert mengde pr periode.
Dersom prisen i markedet er 1 100, hvor mye vil bedriften produsere?

a) 2 500

b) 5 000

c) 7 500

d) 10 000

Et monopol har marginalkostnader
(også kalt grensekostnader) på 1 000. Etterspørselen er gitt ved P = 10 000 –
Q, der P er prisen og Q er mengden. Hva blir total mengde tilbudt av monopolet?

a) 10000
b) 9000

c) 4500

d) 2 500

.

.

I balansen til et selskap er omløpsmidlene på totalt 900
millioner rapportert som følger: Likvider: 100, Varelager: 500, Fordringer:
300. Gjelden på totalt 2 milliarder er fordelt som følger: Langsiktig gjeld: 1
500, Kortsiktig gjeld: 500. Hva er likviditetsgrad 2 (Acid Test Ratio) for
selskapet?

a) 0,25

b) 0,45

c) 0,80

d) 1,40

Oppgave 20:

Selskapet i oppgaven over har verdi av totale aktiva på 4
milliarder. Hva er da sel­skapets gjeldsandel?

a) 0,2

b) 0,5

c) 1,0

d) 2,0

Hva er nåverdien av å få 1 000 000 om fire år når
diskonteringsrenten er 10 % pr år?

a) 620 921

b) 683 013

c) 751 413

d) 909 091

Et prosjekt innebærer en investering på 500 000 nå.
Etter ett år gir det en forventet netto kontantstrøm på 400 000. Etter to
år gir det enten en negativ netto kontantstrøm på 200 000 eller en positiv
netto kontantstrøm på 600 000. Sannsynligheten for å få den negative
kontantstrømmen det andre året er 40 %. Avkastningskravet er 10 %. Hva blir
nettonåverdien til prosjektet?

a) Ca
500 000.

b) Ca 118000.

c) Ca 95000.

d) Ca –37000.

Et prosjekt som innebærer en investering, det vil si en
negativ kontantstrøm, først og så bare positive kontantstrømmer alle perioder i
resten av prosjektets levetid, har en internrente på 10 %. Hva kan vi da si om
beregnet nettonåverdi, NNV, for prosjektet?

a) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien null, og
nettonåverdien er større enn null for lavere diskonteringsrenter.

b) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien null, og
nettonåverdien er større enn null for høyere diskonteringsrenter.

c) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien lik
investeringsbeløpet, og nettonåverdien øker med 
lavere diskonteringsrenter.

d) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien lik
investeringsbeløpet, og nettonåverdien synker med  lavere diskonteringsrenter.

Hvilket utsagn om diversifisering er mest korrekt for
vanlige verdipapirporteføljer?

a) Diversifiseringseffekten gjør at porteføljens beta blir
lavere slik at forventet avkastning også blir lavere.

b) Diversifiseringseffekten gjør at porteføljens beta blir
høyere slik at forventet avkastning også blir høyere.

c) Diversifiseringseffekten eliminerer systematisk risiko slik
at risikoen blir lavere i forhold til forventet avkastning enn den ellers ville
vært!

d) Diversifiseringseffekten reduserer unik risiko, men ikke
beta, slik at risikoen blir lavere i forhold til forventet avkastning enn den
ellers ville vært.

Avkastningen til to aksjer har samme standardavvik.
Avkastningen til den ene varierer så å si uavhengig av markedet, mens
avkastningen til den andre har en klar tendens til å variere i takt med
markedet. Hva kan vi si, basert på kapitalverdimodellen, eller Capital Asset
Pricing Model (CAPM), om risikopremien til de to aksjene?

a) Siden risikoen er den samme, blir både beta og
risikopremien den samme for de to aksjene.

b) Aksjen med avkastning som tenderer til å variere i takt
med markedet vil ha høyere beta enn den andre og derfor også en høyere
risikopremie.

c) Aksjen med avkastning som varierer nesten uavhengig av
markedet vil ha høyere beta enn den andre og derfor også en høyere
risikopremie.

d) Risikopremien til en portefølje av de to aksjene vil være
høyere enn risikopremien til den av aksjene som har høyest risikopremie.

Kapitalverdimodellen, eller Capital Asset Pricing Model
(CAPM), gir en sammen­heng mellom størrelsen kalt beta, forventet avkastning på
en investering, risikofri avkastning og forventet avkastning i markedet. Anta
at beta for en aksje er 2. Forventet markedsavkastning er 9 % og risikofri
rente er 5 %. Hva blir da forventet avkastning for aksjen i følge CAPM?

a) 4 %

b) 8 %

c) 13 %

d) 22 %

Anta at et selskap har gjelden D og kommer til å ha den for
all framtid. Anta også at selskapet betaler renten r på denne gjelden for all
framtid og at selskapsskattesatsen vil være T for all framtid. Gitt at verdien
av skattefordelen av gjeld skal diskonteres med samme rente som gjeldsrenten,
det vil si r, hva blir nåverdien av skattefordelen av gjeld?

a) D·T

b) D(1– T)

c)
D·r·T/(1+r)

d) D·r(1 – T)/(1+r)

Aksjen til et selskap har en forventet avkastning på 10 %.
Avkastningen på selskapets gjeld er 4 %. Skattesatsen er 25 %. Gjelden til
selskapet tilsvarer halvparten av verdien til aktiva. Hva blir selskapets WACC?

a) 4,0 %

b) 6,5 %

c) 7,0 %

d) 13,0 %

Du har følgende opplysninger om kontantstrømmene knyttet til
et prosjekt for et gitt år: Positiv kontantstrøm fra drift er
2 500 000, rentekostnadene er 400 000, avdrag på lån som skal
betales er på 200 000 og selskapsskattesatsen er 25 %. Hvilken
kontantstrøm skal gå inn i en nettonåverdiberegning der WACC brukes som
avkastningskrav?

a) 1 875 000

b) 1 625 000

c) 1 125 000

d) 937 500

Et selskap med gjeldsandel på 80 % har forventet
avkastning på aktiva på 12 % og for­ventet avkastning på gjeld på
6 %. Hva blir forventet avkastning på egenkapital?

a) 6 %

b) 12 %

c) 24 %

d) 36 %

Hvilken av følgende
påstander om finansiering av teknologibedrifter med vekstpotensial er korrekt?

a) Bankenes krav til
sikkerhet gjør at de i beskjeden grad vil eksponere seg finansielt i tidlig
fase.

b) I tidlig fase vil
bankene som regel være den mest sentrale kilden til finanskapital.

c) Forretningsbankene
engasjerer seg ofte finansielt i tidlig fase, mens sparebankene kommer mer på
banen i senere faser av livsløpet.

d) Venturekapital
fond er den mest vanlige typen investor i nye vekstbedrifter.

Hvilken av følgende
påstander om teknologibaserte bedrifter som ønsker å vokse er korrekt?

a) Alle
teknologibedrifter som lykkes godt kommersielt har en unik ide som kan
beskyttes med patenter eller andre formelle beskyttelsesmekanismer.

b) Det beste er å
være alene som entreprenør i oppstartsfasen, da har man kontroll på alt og kan
rekruttere de menneskene man trenger.

c) En
teknologibedrift som skal lykkes kommersielt bør som hovedregel ha med en
”business angel” som investor.

d) En oppstart som
gjøres av et tverrfaglig team lykkes som regel best kommersielt

Hvilken av følgende
påstander om venturekapitalfond er korrekt?

a) Dette er
offentlige fond som skal støtte opp om etablering av nye bedrifter med stort
vekstpotensial.

b) Dette er
privatpersoner som går sammen og investerer direkte i nye teknologibedrifter.

c) Venturekapitalfond
investerer normalt sett i mange bransjer og et stort antall bedrifter for å
diversifisere risikoen til fondet.

d) Utviklingen i
Europa og USA går mot venturekapitalfond som er stadig mer spesialiserte i
forhold til bransje og fase.

Hva er rekkefølgen på
når disse aktørene normalt investerer?

a) Business Angels,
entreprenør, såkornfond, venturekapitalfond.

b) Entreprenør,
Business Angels, såkornfond, venturekapitalfond

c) Entreprenør,
Business Angels, venturekapitalfond, såkornfond

d) Entreprenør,
såkornfond, venturekapital fond, Business Angels

Hvilken av følgende
påstander om såkalte ”business angels” er korrekt?

a) Er som hovedregel
passive eiere som kun tilfører finansiell kapital.

b) Vil som regel eie
majoriteten av aksjene i bedriften slik at det har mulighet til bruke sin
kompetanse og erfaring for utvikle bedriften videre og derved øke
sannsynligheten for at bedriften lykkes kommersielt.

c) Mottar ofte
offentlig støtte for å bistå bedrifter i tidlig fase.

d) Er aktive eiere
som kan tilføre bedriften ”knappe ressurser” i form av finanskapital, erfaring
og nettverk.

Det finnes fire ulike
læringssystemer for innovasjon som alle baserer seg en eller flere former for
læring. Tre av læringssystemene baserer seg på forventningslæring, enten alene
eller i kombinasjon. Hvilket læringssystem baserer seg utelukkende på
erfaringslæring?

a) Fremkommende
strategier

b) Kompetansebygging

c) Forbedring

d) Verdiskaping

En bedrift opplever
at de ikke utnytter mange nye forretningsmuligheter som dukker opp som en følge
av at ansatte ikke tar risiko og ansvar. Hvilken av de fundamentale
organisasjonsdesignsutfordringene er det denne bedriften står ovenfor?

a) Etablere
riktig inndeling av vertikal og horisontal differensiering.

b) Balansere
differensiering og integrering.

c) Balansere
sentralisering og desentralisering

d) Koordinere den
formelle og den uformelle organisasjonen.

Hvilken av følgende
problemer vil en organisasjon som har en funksjonell organisasjonsstruktur ikke
oppleve når de vokser kraftig?

a)
Kommunikasjonsproblemer

b) Læringsproblemer

c) Lokaliseringsproblemer

d) Kundeproblemer

Noen bilverksteder
lover å kunne gjennomføre et oljeskift på minst 30 minutter. Disse selskapene
har en person til å kjøre bilen på heisen, en person til å tømme den gamle
oljen, en person til å fylle på ny olje, og noen ganger en fjerde person til å
sjekke at jobbene til de andre er gjennomført på en tilfredsstillende måte. Hva
kalles denne metode for design av en arbeidsprosess?

a) Tids- og
bevegelsesstudier

b) Forenkling
og spesialisering

c) Jobberikelse

d) Jobbutvidelse

For personer i
lederstillinger er det en viktig kunnskap vedkommende bør ha om personlighet:

a) En
arbeidstaker som klager på alt mulig har et personlighetsproblem.

b) Personlighet
har ingen innflytelse på hvordan arbeidstaker presterer i jobben sin.

c) En leder må
ta hensyn til individuelle forskjeller i personlighet.

d) Arbeidstakeren
må gi sitt samtykke før en kan gjøre tiltak for å forandre personligheten hans
eller hennes.

Etterspørselen
etter et produkt som omsettes i et frikonkurransemarked er uelastisk. Det er et
normalt produkt og kostnadene for produktet utgjør en liten del av kjøpernes
inntekt. Hva kan vi si om sammenhengen mellom pris og mengde for produktet?

a) For
en liten økning i pris vil prosentvis økning i mengde være større enn
prosentvis økning i pris.

b) For
en liten økning i pris vil prosentvis reduksjon i mengde være større enn prosentvis
økning i pris.

c) For
en liten økning i pris vil prosentvis økning i mengde være mindre enn prosent­vis
økning i pris.

d) For
en liten økning i pris vil prosentvis reduksjon i mengde være mindre enn prosentvis
økning i pris.

Hva er
den mest korrekte definisjonen på begrepet marginalkostnad?

a) Marginalkostnaden
er lik variabel enhetskostnad.

b)
Marginalkostnaden er lik totale gjennomsnittskostnader.

c)
Marginalkostnaden er lik endringen i kostnader for en enhets økning i mengde.

d)
Marginalkostnaden er lik minimale gjennomsnittskostnader.

Hva kan
vi si om etterspørselen dersom marginalinntekten er positiv?

a) Etterspørselen
er uelastisk.

b)
Etterspørselen er elastisk.

c) Den
deriverte av etterspørselen med hensyn på pris må være positiv.

d) Den
deriverte av etterspørselen med hensyn på pris må være mindre enn minus én.

.

Anta at
etterspørselen kan uttrykkes som . Hva blir konsumentover­skuddet dersom prisen
er 50?

a) 1
250

b) 2
500

c) 3
750

d) 5
000

Etterspørselen i et
frikonkurransemarked kan skrives som , der  er
mengden og  er
prisen. Omsatt mengde i markedet er 30. Hva er da margi­nal­kost­naden i
industrien?

a) 100

b) 70

c) 30

d) 1

I et duopolmarked er
etterspørselen gitt ved Q = 1 000 – P, der P er prisen
og Q er total mengde i markedet. Anta at de to bedriftene har konstante
marginalkostnader på 100 og opptrer i tråd med Cournot-modellen. Hva blir mengden til de to
bedriftene  i likevekt?

a) Hver
bedrift produserer 400 enheter.

b) Hver
bedrift produserer 300 enheter.

c) Hver
bedrift produserer 200 enheter.

d) Hver
bedrift produserer 100 enheter.

Et monopol vurderer å
gjøre en investering i nytt produksjonsutstyr som vil gi lavere
marginalkostnader. Hva kan vi si om lønnsomheten for slike investeringer for
monopolet i forhold til lønnsomheten for samfunnet?

a) Samfunnsøkonomisk
overskudd vil være uforandret, men det kan likevel være lønnsomt for monopolet,
fordi profitten til monopolet vil øke.

b) Økningen i
samfunnsøkonomisk overskudd vil være mindre enn økningen i profitt for
monopolet slik at lønnsomheten blir større for monopolet enn for samfunnet.

c) Økningen i
samfunnsøkonomisk overskudd vil være den samme som økningen i profitt for
monopolet slik at lønnsomheten blir den samme for monopolet som for samfunnet.

d) Økningen i
samfunnsøkonomisk overskudd vil være større enn økningen i profitt for
monopolet slik at lønnsomheten blir lavere for monopolet enn for samfunnet.

I balansen til et
selskap er omløpsmidlene på totalt 800 millioner rapportert som følger:
Likvider: 100, Varelager: 500, Fordringer: 200. Gjelden på totalt 2 milliarder
er fordelt som følger: Langsiktig gjeld: 1 400, Kortsiktig gjeld: 600. Hva er likviditetsgrad
2 (Acid Test Ratio) for selskapet?

a) 0,25

b) 0,40
c) 0,50

d) 1,33

Selskapet i oppgaven
over har verdi av totale aktiva på 6 milliarder. Hva er da sel­skapets
gjeldsgrad?

a) 0,33

b) 0,5

c) 1,33

d) 2,0

Hva er nåverdien av å
få 1 000 000 om to år når diskonteringsrenten er 10 % pr år?

a) 826 446

b) 833 333

c) 909 091

d) 952 381

En investering på
900 000 gir 60 % sannsynlighet for en kontantstrøm på 500 000 og
40 % sannsynlighet for 250 000 om ett år. Etter to år er det
80 % sannsynlighet for kontantstrøm på 800 000 og 20 %
sannsynlighet for 400 000. Avkastningskravet er 7 %. Hva blir
nettonåverdien av investeringen?

a) Ca. –100 000

b) Ca. 0

c) Ca. 100 000

d) Ca. 200 000

En risikoavers
investor har kun tre risikofylte investeringsmuligheter, A, B og C, og kan bare
investere i én av dem. Men han kan kombinere investeringen i én av dem med et
risikofritt innskudd eller lån med rente på 3 %. (Investoren har ingen andre
investeringer.) A har forventet avkastning på 10 % og standardavvik på 25 %.
B har forventet avkastning på 12 % og standardavvik på 15 %. C har
forventet avkastning på 13 % og standardavvik på 20 %. Hva kan vi si
om hvilken investering investoren vil foretrekke?

a) Investoren vil
velge investering B kombinert med risikofritt innskudd eller lån.

b) Investoren vil
velge investering C kombinert med risikofritt innskudd eller lån.

c) Investoren vil
ikke velge investering A. Valget mellom B og C vil være avhengig av graden av
risikoaversjon.

d) Vi kan ikke sin
noe om investorens valg uten å kjenne graden av risikoaversjon.

Kapitalverdimodellen,
eller Capital Asset Pricing Model (CAPM), tilsier at verdi­pa­pirer vil ligge
på den såkalte kapitalmarkedslinjen. Linjen gir en sammenheng mellom for­ventet
avkastning for et verdipapir, r, risikofri rente, rf, forventet
avkastning i markedet, rm, og verdipapirets beta, ß. Hva er et
korrekt uttrykk for kapital­markeds­linjen?

a) r =(1–ß)rf – ßrm

b) r =(1+ß)rf + ßrm

c) r =(1+ß)rf – ßrm

d) r =(1–ß)rf + ßrm

To ulike porteføljer
har samme beta, men er ikke perfekt diversifiserte. Hva kan vi si om risikoen
til de to porteføljene?

a) De to porteføljene
har samme markedsrisiko, men kan ha ulik diversifiserbar risiko.

b) De to porteføljene
har samme markedsrisiko, men kan ha ulik systematisk risiko.

c) De to porteføljene
har samme diversifiserbare risiko, men kan ha ulik markeds­risiko.

d) De to porteføljene
har samme diversifiserbare risiko, men kan ha ulik konkurs­risiko.

Kapitalverdimodellen,
eller Capital Asset Pricing Model (CAPM), gir en sammen­heng mellom størrelsen
kalt beta, forventet avkastning på en investering, risikofri avkastning og forventet
avkastning i markedet. Anta at beta for en aksje er 1,25. Forventet
markedsavkastning er 8 % og risikofri rente er 4 %. Hva blir da forventet avkastning
for aksjen i følge CAPM?

a) 4 %

b) 8 %

c) 9 %

d) 14 %

Et selskap har
egenkapitalandel på 60 %. Selskapets gjeld har beta på 0,25. Og sel­skapets
egenkapital har beta på 2. Hva blir beta for selskapets aktiva?

a) 0

b) 0,25

c) 1,3

d) 2

Aksjen til et selskap
har en beta på 0,75. Selskapets gjeld har beta på 0,25. Risikofri rente er
3 % og forventet markedsavkastning er 7 %. Skattesatsen er 25 %.
Gjelden til selskapet tilsvarer en tredjedel av verdien til aktiva. Hva blir
selskapets WACC?

a) 0 %

b) 3 %

c) 4 %

d) 5 %

Du har følgende opplysninger
om kontantstrømmene knyttet til et prosjekt for et gitt år: Positiv
kontantstrøm fra drift er 2 000 000, rentekostnadene er 500 000,
avdrag på lån som skal betales er på 250 000 og selskapsskattesatsen er
25 %. Hvilken kontantstrøm skal gå inn i en nettonåverdiberegning der WACC
brukes som avkastningskrav?

a) 1 500 000

b) 1 625 000

c) 1 125 000

d) 937 500

Et selskap med
gjeldsgrad på 2 har forventet avkastning på aktiva på 10 % og for­ventet
avkastning på gjeld på 5 %. Hva blir forventet avkastning på egenkapital?

a) 5 %

b) 10 %

c) 15 %

d) 20 %

Det er seks dimensjoner
av innovasjon: Verdi for kunden, verdikjeder, målgruppe i markedet, nye
produkter og tjenester, prosessteknologier, støttende teknologier. Hvilken av
følgende påstander om inkrementelle, semi-radikale og radikale innovasjoner er
riktig?

a) En innovasjon er
semi-radikal når det er betydelig endringer i en av de tre teknologiske
innovasjonsdimensjonene og betydelig endringer i en av de tre
forretningsmodellinnovasjonene

b) En innovasjon er
inkrementell når det er mindre endringer i en av de tre teknologiske
innovasjonsdimensjonene og mindre endringer i en av de tre
forretningsmodellinnovasjonene

c) En innovasjon er
semi-radikal når det er flere mindre endringer i alle seks dimensjonene

d) En innovasjon er
radikal når det er betydelig endringer i en av de tre teknologiske
innovasjonsdimensjonene og mindre endringer i en av de tre
forretningsmodellinnovasjonene

Hvilken av følgende
påstander om finansiering av teknologibedrifter med vekstpotensial er korrekt?

a) Bankene vil som
regel engasjere seg finansielt i de tidlige fasene ved utviklingen av en
teknologibedrift.

b) I en fase med
ordinær drift vil bankene som regel være den mest sentrale eksterne
finansieringskilden.

c) I Norge er
finansiering sjelden et problem siden vi har så gode offentlige virkemidler.

d) Venturekapital
fond er den mest vanlige typen investor i nye teknologibedrifter.

Hvilken av følgende
påstander om venturekapitalfond er korrekt?

a) Venturekapitalfond
er som hovedregel ikke spesialisert i forhold til fase eller bransje. Dette for
å diversifisere risikoprofilen til fondet.

b) Dette er
offentlige fond som skal støtte opp om etablering av bedrifter.

c) Dette er
privatpersoner som går sammen og investerer direkte i nye teknologibedrifter

d) Venturekapitalfond
investerer som ofte i et fåtall bransjer og et begrenset antall
porteføljebedrifter.

Hva er normalt
rekkefølgen for hvordan disse aktørene engasjerer seg finansielt i en
teknologibedrift med betydelig vekstpotensial?

a) Entreprenør,
private banker, såkornfond, venturekapitalfond, Business Angels.

b) Entreprenør,
Business Angels, såkornfond, venturekapitalfond, private banker.          

c) Venturekapitalfond,
såkornfond, private banker, Business Angels, entreprenør.

d) Entreprenør,
såkornfond, venturekapitalfond, Business Angels, private banker.

Hvilken av følgende
påstander om såkalte ”business angels” er korrekt?

a) Er som hovedregel
finansielle eiere som i liten grad blir aktivt involvert i utviklingen av
bedriften.

b) Er ofte aktive
eiere som tilfører bedriften erfaring, kompetanse og nettverk i tillegg til det
finansielle engasjementet.

c) Vil som hovedregel
eie majoriteten av aksjene i bedriften for å ha kontroll på utviklingen av
bedriften.

d) Mottar ofte
offentlig støtte for å bistå bedrifter i tidlig fase.

I forhold til
utviklingen av en ny vekstbedrift omtales det ofte som viktig at bedriften
utvikler ”kapabiliteter”. Hva menes med dette?

a) At bedriften er
meget kompetente i forhold til å utvikle nye produkter og tjenester.

b) Med dette menes at
bedriften klarer å anskaffe, utvikle og kombinere ressurser på en slik måte at
den utvikler konkurransefortrinn.

c) At
kunnskapsbedrifter er i stand til å levere varer og tjenester til avtalt tid
med god kvalitet.

d) Med dette menes at bedriften har svært gode kunnskaper om produksjon
og distribusjon.

Hvilken av disse
organisasjonsstrukturene er ikke en divisjonsstruktur?

a) Matrisestruktur

b) Markedsstruktur

c) Geografisk struktur

d) Produktteamstruktur

Hvilken av de
følgende påstandene om en produktdivisjonsstruktur er riktig?

a) Består av
komplette divisjoner med støttefunksjoner

b) Sentraliserte støttefunksjoner
betjener flere ulike produktdivisjoner

c) Legger til rette
for at et selskap kan operere i flere ulike markeder

d) Spesialister fra
ulike støttefunksjoner arbeider i team som utgjør komplette divisjoner

De fleste
tilnærminger til jobbdesign fokuserer til en viss grad på de ansattes indre
motivasjonsfaktorer. Hvilken av de følgende tilnærmingene er overhodet ikke
opptatt av de ansattes indre motivasjon?

a)
Jobberikelse

b)
Jobbklassifisering

c)
Scientific management

d) Jobbutvidelse

I forventningsteori
står begrepet valens sentralt. Hvilken av følgende påstander om hvordan en
ansatt vil forholde seg hvis han eller hennes valens er negativ, er
riktig? 

a) Den ansatte vil
foretrekke å få konsekvensen av resultatet (outcome) fremfor å ikke få det

b) Den ansatte
foretrekker å ikke få konsekvensen av resultatet (outcome)

c) Den ansatte tror
ikke at han eller hun kan oppnå konsekvensen av resultatet (outcome)

d) Den ansatte
frykter konsekvensen av resultatet (outcome)

En
bedrift som produserer 1 000 enheter pr periode
har faste kostnader på 2 000 000
og variable kostnader på 3 000 000. Hva er da gjennomsnittskostnaden?

a) 2 000

b) 3 000

c) 5 000

d) 10 000

For den
mengden en bedrift produserer er marginalkostnadene økende i mengden, og er lik
gjennomsnittskostnadene. Hva kan vi da si om gjennomsnittskostnadene?

a) Ingenting.

b) Den
deriverte av gjennomsnittskostnadene er større enn null.

c) Den
deriverte av gjennomsnittskostnadene er mindre enn null.

d) Den deriverte av gjennomsnittskostnadene er null

En
bedrift har marginalinntekt lik null (og selger produktet sitt til en pris
større enn null). Hva er da (absoluttverdien av) etterspørselselastisiteten
bedriften ser?

a) 0

b) 0,5

c) 1

d) 2

Etterspørselen
i et marked er lineær og kan skrives som Q = a – bP, der Q er mengden, P er
prisen og a og b er strengt positive konstanter. Hva skjer med (absoluttverdien
til) etterspørselselastisiteten når mengden øker?

a)
Ingenting, den er konstant.

b) Den
synker mot 1 når mengden går mot punktet der P er null.

c) Den
synker mot null når mengden går mot punktet der P er null.

d) Den
øker helt til mengden går mot punktet der P er null.

Bedriftene
i en industri opptrer i tråd med modellen for frikonkurranse. Marginal­kostnadene,
MC, til bedriftene kan uttrykkes som MC = 1 000 + 0,3Q. Q er mengden

til
bedriftene totalt. Etterspørselen i markedet kan skrives som P = 11 000 – 0,1Q. Hva blir prisen i dette markedet?

a) 7500

b) 8500

c) 10000

d) 11000

Et
monopol har marginalkostnader, MC, som kan skrives som MC = 1 000 – 0,1Q. Q er mengden. Etterspørselen i markedet
kan skrives som P = 11 000 – 0,15Q. Hvilken mengde,
Q, vil monopolet tilby?

a) 25
000

b) 50
000

c) 100
000

d) 200
000

I et duopolmarked er
etterspørselen gitt ved P = a – bQ, der P er prisen, Q er total
mengde i markedet, og a og b er strengt positive konstanter. Anta at de to
bedriftene har konstante, positive, marginalkostnader på c og opptrer i tråd
med Cournot-modellen. Hva blir prisen i likevekt?

a) (a +2c)/3

b) (a – c)/3b

c) (2a + 2c)/3

d) (a + c)/2

Anta at
etterspørselen i et marked er lineær. Dødvektstapet (dead weight loss) vil være
avhengig av hvor mange bedrifter i som konkurrerer i markedet. Vi tenker oss at
det kan være et antall bedrifter, som alle har nøyaktig de samme kostnadene i
dette markedet. Hva kan vi si om størrelsen til dødvektstapet ved monopol,
duopol eller frikonkurranse?

a) Dødvektstapet er
størst ved monopol, neststørst ved duopol og minst ved frikonkurranse.

b) Dødvektstapet er
størst ved duopol, neststørst ved monopol og minst ved frikonkurranse.

c) Dødvektstapet er
størst ved frikonkurranse, neststørst ved monopol og minst ved duopol.

d) Dødvektstapet er
størst ved frikonkurranse, neststørst ved duopol og minst ved monopol.

Hva er likviditetsgrad 1 (Current Ratio) for de to selskapene?

(Får ikke regnskapet inn her)

Hva blir likviditetsgrad 2 (Acid Test Ratio) for selskapene i oppgaven over? 

(Får ikke inn regnskapet her, men vite hva begrepet betyr)

Anta at
kapitalverdimodellen, CAPM, gjelder. På hvilken måte varierer alternativ­kostnaden
til kapital investert i ulike prosjekter med risikoen målt ved standard­avviket?

a) Jo større
standardavvik prosjektets avkastning har, desto høyere alternativkostnad.

b) Jo større
standardavvik prosjektets avkastning har, desto lavere alternativkostnad.

c) Standardavviket
til prosjektets avkastning har ingen sammenheng med alternativkostnaden.

d) For gitt
korrelasjonskoeffisient mellom prosjektets og markedets avkastning, øker
alternativkostnaden med økende standardavvik.

En investering
innebærer en forventet utbetaling på 1 000 000 om to år.
Risikojustert avkastningskrav er 12 % pr år. Hva blir nåverdien av
utbetalingen?

a) 711 780

b) 797 194

c) 892 857

d) 1 000 000

En risikoavers
investor, en risikosøkende investor og en risikonøytral investor får tilbud om
å betale for å delta i to ulike terningspill. I det ene spillet,
énterningspillet, kastes én terning og spilleren vinner like mange tusen kroner
som det antall øyne terningen viser. I det andre spillet, toterningspillet,
kastes to terninger og spilleren vinner like mange tusen kroner som halvparten
av det antall øyne de to terningene viser til sammen. Forventet utbetaling, når
man først har betalt for å delta, er 3 500 for begge spillene. Hva kan vi
si om de ulike investorenes villighet til å betale for å delta i de to
spillene?

a) Den risikonøytrale
investoren er villig til å betale like mye for begge spillene, den risikoaverse
vil betale mer for toterningspillet enn for énterningspillet og den
risikosøkende vil betale mer for énterningspillet enn for toterningspillet.

b) Den risikonøytrale
investoren er villig til å betale like mye for begge spillene, den risikoaverse
vil betale mindre for toterningspillet enn for énterningspillet og den
risikosøkende vil betale mindre for énterningspillet enn for toterningspillet.

c) Den risikonøytrale
og den risikosøkende investoren er villig til å betale like mye for begge
spillene mens den risikoaverse vil betale mer for toterningspillet enn for
énterningspillet.

d) Den risikonøytrale
og den risikoaverse investoren er villig til å betale mer for toterningspillet
enn for énterningspillet mens den risikosøkende vil betale mer for
énterningspillet enn for toterningspillet.

En investor vil sette
sammen en portefølje av bare to aksjer som vi kan kalle 1 og 2. Hver aksje vil
utgjøre halvparten av porteføljen i verdi. Standard­avvikene er
på 30 % og 50 % for henholdsvis aksje 1 og 2. På grunn av diversifi­serings­effekten,
blir standardavviket til porteføljen bare 25 %. Aksje 1 har beta på 1,0 og
aksje 2 har beta lik 2,0. Hva kan vi si om hva beta for porteføljen blir?

a) Porteføljens beta
blir mindre enn 1,0.

b) Porteføljens beta
blir mellom 1,0 og 1,5.

c) Porteføljens beta
blir 1,5.

d) Porteføljens beta
blir mellom 1,5 og 2,0.

Dersom mange
verdipapirer kombineres i en portefølje blir mye risiko borte og det meste av
den risikoen vi står igjen med kan knyttes til kovariasjonen mellom
verdipapirene i porteføljen. Hva kalles den delen av risikoen som ikke reduseres
ved dannelse av porteføljer?

a) Unik risiko.

b) Diversifiserbar
risiko.

c) Konkursrisiko.

d) Markedsrisiko.

Anta at forventet
markedsavkastning er 8,0 % og risikofri rente er 3,0 %. En aksje har en beta på
1,5. Hva blir da forventet avkastning for aksjen i følge CAPM?

a) 3,0 %

b) 8,0 %

c) 10,5 %

d) 15,0 %

Et prosjekt innebærer
en investering på 2 000 000 nå og så ingen kontantstrøm før etter tre
år. Etter tre år kommer en positiv kontantstrøm på 100 000, etter fire år
kommer en kontantstrøm på 105 000, det vil si 5 % mer enn etter tre år, og
slik fortsetter kontantstrømmen å vokse med 5 % for hvert år for all
overskuelig framtid. Avkastningskravet er 9 %. Hva bli forventet nettonåverdi
for prosjektet?

a) – 69 541

b) 104 200

c) 293 578

d) 500 000

Aksjen til et selskap
har en beta på 1,0. Selskapets gjeld har beta på 0,25. Risikofri rente er
3 % og forventet markedsavkastning er 7 %. Skattesatsen er 25 %.
Gjelden til selskapet tilsvarer én fjerdedel av verdien til aktiva. Hva blir
selskapets WACC?

a) 5,00 %

b) 6,00 %

c) 7,00 %

d) 9,00 %

Anta at et selskap
har gjelden D og kommer til å ha den for all framtid. Anta også at selskapet
betaler renten r på denne gjelden for all framtid og at selskapsskattesatsen
vil være T for all framtid. Gitt at verdien av skattefordelen av gjeld skal
diskonteres med samme rente som gjeldsrenten, det vil si r, hva blir nåverdien
av skattefordelen av gjeld?

a) D·T

b) D(1– T)

c)
D·r·T/(1+r)

d) D·r(1 – T)/(1+r)

Modigliani og Miller
viste at verdien av selskap burde være uavhengig av giring gitt perfekte
kapitalmarkeder, ingen (vridende) skatt osv. En teori som bygger på mer
realistiske forutsetninger tilsier at det finnes en optimal giring. Det vil si
et forhold mellom gjeld og egenkapital som maksimerer verdien av selskapet. Hva
vil i følge denne teorien skje dersom myndighetene reduserer selskaps­skatte­satsen?

a) Bedriftene vil øke
gjeldsandelen for å beholde samme skattefordel av gjeld som før.

b) Bedriftene vil
ikke endre giringen, men vil redusere sin investeringsaktivitet.

c) Bedriftene vil
ikke endre giringen, men oppleve redusert avkastning på egenkapital.

d) Bedriftene vil
redusere gjeldsandelen og dermed redusere risikoen for konkurs.

Destruktive
innovasjoner er et bredere begrep enn destruktive teknologier, som begge
forekommer relativt sjeldne.  Hvilken av
følgende påstander knyttet til dette temaet er riktig?

a) I etterkant
av en destruktiv innovasjon foregår det en kamp i markedet om å utvikle et
dominerende design basert på den nye innovasjonen

b) Den
teknologiske utviklingsfasen etter at en har utviklet et dominerende design er
preget av radikale innovasjoner for å forbedre ytelsen på det dominerende
designet

c) Destruktive
innovasjoner brukes om inkrementelle innovasjoner som endrer konkurransebildet
så kraftig at tidligere investeringer kan bli verdiløse

d) For at
innovasjon skal være destruktiv må den omfatte både en teknologidrevet
innovasjon og en innovasjon av forretningsmodellen

a,
I etterkant av en destruktiv innovasjon foregår det en kamp i markedet om å

utvikle
et dominerende design basert på den nye innovasjonen

Hva mener man med
”kapabiliteter” i en kunnskapsbedrift?

a) At bedriften er
meget kompetent i forhold til å utvikle nye produkter.

b) At
kunnskapsbedrifter er i stand til å levere varer og tjenester til avtalt tid
med god kvalitet.

c) Med dette menes at
bedriften har svært gode kunnskaper om produksjon og distribusjon.

d) Med dette menes at
bedriften klarer å kombinere ressurser på en slik måte at den utvikler
konkurransefortrinn.

Hvilken av følgende
påstander om venturekapital fond er korrekt?

a) Venturekapital
fond er ofte spesialisert i forhold til fase eller bransje.

b) Dette er
offentlige fond som skal støtte opp om etablering av vekstbedrifter

c) Dette er bedrifter
som går sammen og investerer direkte i nye teknologibedrifter.

d) Venturekapital
fond investerer normalt sett i mange bransjer og et stort antall bedrifter for
å diversifisere risikoen til fondet.

Hva er rekkefølgen på
når disse aktørene normalt investerer?

a) Gründer,
såkornfond, venturekapital fond, familie og venner, Business Angels.

b) Venturekapital
fond, såkornfond, Business Angels, gründer, familie og venner

c) Gründer, familie
og venner, såkornfond, venturekapital fond, Business Angels

d) Gründer, familie
og venner, Business Angels, såkornfond, venturekapital fond

Hvilke tre
”investment risks” omtales ofte i forbindelse med investeringer i potensielle vekstbedrifter?

a) Teknologisk
risiko, markedsrisiko og agentrisiko

b) Konkurranserisiko,
økonomisk risiko og teknologirisiko

c) Teknologirisiko,
konkursrisiko, og markedsrisiko

d) Konkurrentrisiko,
markedsrisiko og kapitalrisiko

Bruken av
integreringsmekanismer må sees i sammenheng med organisasjonsstrukturen.
Hvilken integreringsmekanisme er mest passende i en organisasjon som har liten
differensiering?

a) Direkte kontakt

b) Midlertidig
task-force

c) Team

d) Integrasjonsrolle

Hvilken av de
følgende påstandene beskriver en viktig implikasjon som følger av høy grad av
differensiering kontra lav grad av differensiering i en organisasjon?

a) Organisasjonen vil
være mer organisk

b) Det vil være
vanskeligere å koordinere mellom ulike avdelinger

c) Det vil være
vanskeligere å ha kontroll på omgivelsene

d) Autoritetshierarkiet
vil være den mest sentrale integreringsmekanismen

b, det vil være vanskeligere å koordinere mellom ulike avdelinger

Ansattes personlighet
spiller naturligvis en rolle på arbeidsplassen, men når er det sannsynlig at
personligheten til en ansatt spiller størst rolle i forhold til
jobbprestasjonen? Er det:

a) … når
konformitetspresset i situasjonen er sterkt?

b) … når den ansattes
leder er mer utadvendt enn gjennomsnittet?

c) … når den ansatte
selv er mer utadvendt enn gjennomsnittet?

d) … når
konformitetspresset i situasjonen er svakt?

Hva kan
vi si om sammenhengen mellom pris og mengde for normale produkter?

a) Det
er alltid en lineær sammenheng mellom pris og mengde.

b)
Produktet av pris og mengde er konstant.

c) Mengden
øker med økende pris.

d) Mengden
synker med økende pris.

For den
mengden en bedrift produserer er marginalkostnadene økende i mengden, men
ligger under gjennomsnittskostnadene. Hva kan vi da si om stigningen til
gjennomsnittskostnadene?

a) Ingenting.

b)
Gjennomsnittskostnadene er konstante.

c)
Gjennomsnittskostnadene synker for økende mengde i det aktuelle området.

d) Gjennomsnittskostnadene øker for økende mengde i det aktuelle området

Bedriftene
i en industri opptrer i tråd med modellen for frikonkurranse. Marginal­kostnadene,
MC, til bedriftene kan uttrykkes som MC = 1 000 + 0,3Q. Q er mengden til
bedriftene totalt. Etterspørselen i markedet kan skrives som P = 11 000 – 0,1Q.
Hvilken mengde vil bedriftene totalt tilby i dette markedet?

a) 25000

b) 20000

c) 15000

d) 10000

Et
monopol har marginalkostnader, MC, som kan skrives som MC = 1 000 + 0,3Q. Q er
mengden. Etterspørselen i markedet kan skrives som P = 11 000 – 0,1Q. Hvilken
pris, P, vil monopolet ta?

a) 8500

b) 9000

c) 10000

d) 11000

Ledelsen
i en bedrift oppdager at med nåværende pris og mengde er marginal­inn­tekten 5
% høyere enn marginalkostnaden (og begge er strengt positive tall). Hva kan vi si
om hvilken effekt en annen pris og mengde ville hatt i den aktuelle perioden?

a) Økt
mengde og lavere pris ville kunne økt profitten med så mye som 5 % i forhold
til det bedriften faktisk oppnådde i perioden.

b) Redusert
mengde og høyere pris ville kunne økt profitten med så mye som 5 % i forhold
til det bedriften faktisk oppnådde i perioden.

c) Økt
mengde og lavere pris ville kunne økt profitten, men vi kan ikke ut fra
opplysningene si noe om hvor stor prosentvis endring av profitt det kunne gitt.

d) Redusert
mengde og høyere pris ville kunne økt profitten, men vi kan ikke ut fra
opplysningene si noe om hvor stor prosentvis endring av profitt det kunne gitt.

På grunn av redusert
inntektsnivå i befolkningen opplever et monopol at kundene er blitt mer
følsomme for pris enn før, slik at etterspørselselastisiteten monopolet ser
blir høyere (i absoluttverdi). Hvordan vil denne utviklingen påvirke forholdet
mellom pris og marginalkostnader ved optimal tilpasning?

a) Prisen
vil da ligge nærmere marginalkostnaden enn før slik at forholdet mellom pris og
marginalkostnader kommer nærmere 1.

b) Prisen
vil da ligge lengre fra marginalkostnaden enn før slik at forholdet mellom pris
og marginalkostnader beveger seg bort fra 1.

c) Prisen
er uansett lik marginalkostnaden ved optimal tilpasning slik at forholdet
mellom pris og marginalkostnader er 1.

d) Ettersom
både pris og mengde endrer seg, vil også marginalkostnadene endre seg, og vi
kan derfor ikke si noe om hvordan forholdet mellom pris og marginal­kostnader
vil utvikle seg.

I et duopolmarked er
etterspørselen gitt ved P = 1 000 – Q, der P er prisen
og Q er total mengde i markedet. Anta at de to bedriftene har konstante
marginalkostnader på 100 og opptrer i tråd med Cournot-modellen. Hva blir mengden til de to
bedriftene  i likevekt?

a) Hver
bedrift produserer 400 enheter.

b) Hver
bedrift produserer 300 enheter.

c) Hver
bedrift produserer 200 enheter.

d) Hver
bedrift produserer 100 enheter.

Den ene bedriften i
oppgaven over forbedrer produksjonsprosessen slik at marginal­kost­nadene dens
går ned til 90. Hva blir effekten på likevekten av denne endringen i
marginalkostnader?

a) Total mengde blir
uforandret, men mengden til den bedriften som får lavere margi­nal­kostnader
synker.

b) Total mengde blir
lavere, men mengden til den bedriften som får lavere marginalkostnader synker
relativt mindre enn mengden til den andre bedriften.

c) Total mengde øker
og det skjer ved at begge bedriftene øker sin 
mengde.

d) Total mengde øker,
men mengden til den bedriften som ikke får lavere marginal­kostnader synker.

I balansen til et
selskap er omløpsmidlene på totalt 800 millioner rapportert som følger:
Likvider: 100, Varelager: 400, Fordringer: 300. Gjelden på totalt 2 milliarder
er fordelt som følger: Langsiktig gjeld: 
1 200, Kortsiktig gjeld: 800. Hva er likviditetsgrad 1 (Current Ratio)
for selskapet?

a) 0,25

b) 0,4

c) 0,5

d) 1,0

Hva blir
likviditetsgrad 2 (Acid Test Ratio) for selskapet i oppgaven over?

a) 0,25

b) 0,4

c) 0,5

d) 1,0

Alternativkostnaden
til kapital investert i et risikofylt prosjekt kan defineres som:

a) Forventet
avkastning til beste alternative investering med samme risikoprofil.

b) Forventet
avkastning til aksjemarkedet.

c) Forventet
avkastning til statsobligasjoner.

d) Forventet
avkastning til beste alternative prosjekt bedriften kan gjennomføre selv.

En investering
innebærer en forventet utbetaling på 1 000 000 om ti år. Risikojustert
avkastningskrav er 15 % pr år. Hva blir nåverdien av utbetalingen?

a) 247 185

b) 497 177

c) 869 565

d) 1 000 000

En risikoavers
investor har tre investeringsmuligheter, A, B og C, og kan bare inve­stere i en
av dem. (Investoren har ingen andre investeringer.) A har forventet av­kast­ning
på 10 % og standardavvik på 25 %. B har forventet avkastning på 12 %
og stan­dard­avvik på 15 %. C har forventet avkastning på 14 % og
standardavvik på 20 %. Hva kan vi si om hvilken investering investoren vil
foretrekke?

a) Investoren vil
velge investering A.

b) Investoren vil
velge investering B.

c) Investoren vil
velge investering C.

d) Investoren vil
ikke velge investering A. Valget mellom B og C vil være avhengig av graden av
risikoaversjon.

To verdipapirer skal
kombineres i en portefølje slik at investert beløp i hvert papir blir omtrent
likt. I hvilket tilfelle blir effekten av diversifisering størst?

a) Når avkastningene
til verdipapirene er perfekt korrelerte.

b) Når avkastningene
til verdipapirene er perfekt negativt korrelerte.

c) Når avkastningene
til verdipapirene er ukorrelerte.

d) Når korrelasjonen
mellom verdipapirene er lik det veide gjennomsnittet av avkastningene.

Det er vanlig å dele
den totale risikoen til aksjer i to deler. Hvilke to begreper uttrykker disse
to formene for risiko?

a) Markedsrisiko og
systematisk risiko.

b) Unik risiko og
diversifiserbar risiko.

c) Markedsrisiko og
ikke-diversifiserbar risiko.

d) Systematisk risiko
og diversifiserbar risiko.

Kapitalverdimodellen,
eller Capital Asset Pricing Model (CAPM), gir en sammen­heng mellom størrelsen
kalt beta, forventet avkastning på en investering, risikofri avkastning og
forventet avkastning i markedet. Anta at forventet avkastning for en aksje er
13 %. Forventet markedsavkastning er 8 % og risikofri rente er 3 %. Hva blir da
beta i følge CAPM?

a) 0,5

b) 1,0

c) 1,5

d) 2,0

Verdien av aksjer kan
i prinsippet beregnes som nåverdien av alle framtidige utbytter. Utbytte er
penger som betales til aksjonærene. Anta at kontantstrømmene som genereres
etter renter, skatt, verditap på realinvesteringer etc. i et selskap utgjør 10
% av egenkapitalen. Selskapet beholder tilsvarende 3 %  av egenkapitalen hvert år og betaler ut
tilsvarende 7 % som utbytte. Forventet utbytte om ett år er 7 pr aksje. Året
etter er det 7,21. Det vil si 3 % mer fordi selskapet forventes å investere den
delen av kontantstrømmen som holdes tilbake til en avkastning på 10 % hvilket også
er forventet avkastning for egenkapitalen. Året deretter forventes utbyttet
igjen å ha vokst med 3 % osv. Hva er verdien av aksjen nå?

a) 70

b) 100

c) 175

d) 233

Aksjen til et selskap
har en beta på 1,5. Selskapets gjeld har beta på 0,5. Risikofri rente er
3 % og forventet markedsavkastning er 7 %. Skattesatsen er 25 %.
Gjelden til selskapet tilsvarer én tredjedel av verdien til aktiva. Hva blir
selskapets WACC?

a) 0 %

b) 6,00 %

c) 7,25 %

d) 9,00 %

Nettonåverdien til en
investering skal beregnes ved hjelp av WACC som er på 10 %. Investeringen
utgjør 500 000 nå. Prosjektet generer kontantstrøm bare etter akkurat ett år.
Forventet kontantstrøm er da 1 000 000 før skatt og renter.
Skattesatsen er 25 %. Rentekostnadene på investeringen utgjør 30 000.
Hva blir nettonåverdien for prosjektet?

a) 161 364

b) 181 818

c) 188 636

d) 409 090

Modigliani og Miller
viste at verdien av selskap burde være uavhengig av giring gitt perfekte
kapitalmarkeder, ingen (vridende) skatt osv. En teori som bygger på mer
realistiske forutsetninger tilsier at det finnes en optimal giring. Det vil si
et forhold mellom gjeld og egenkapital som maksimerer verdien av selskapet. Hva
vil i følge denne teorien være tilfellet ved optimal giring?

a) Ekstra nåverdi av
skattefordel av gjeld ved marginal økning i giring er lik økt nåverdi av for­vent­ede
konkurskostnader ved marginal økning i giring.

b) Ekstra nåverdi av
skattefordel av gjeld ved marginal økning i giring er mindre enn økt nå­verdi
av forventede konkurskostnader ved marginal økning i giring.

c) Nåverdien av
skattefordelen av gjeld er lik nåverdien av forventede konkurskost­nader.

d) Nåverdien av
skattefordelen av gjeld er mindre enn nåverdien av forventede kon­kurs­kost­nader.

Det er seks
dimensjoner av innovasjon: Verdi for kunden, verdikjeder, målgruppe i markedet,
nye produkter og tjenester, prosessteknologier, støttende teknologier. Hvilken
av følgende påstander om inkrementelle, semi-radikale og radikale innovasjoner
er riktig?

a) En
innovasjon er radikal når det er flere mindre endringer i alle seks
dimensjonene

b) En
innovasjon er radikal når det er betydelig endringer i en av de tre
teknologiske innovasjonsdimensjonene og betydelig endringer i en av de tre
forretningsmodellinnovasjonene

c) En innovasjon
er semi-radikal når det er betydelig endringer i en av de tre teknologiske
innovasjonsdimensjonene og betydelig endringer i en av de tre
forretningsmodellinnovasjonene

d) En
innovasjon er semi-radikal når det er mindre endringer i en av de tre teknologiske
innovasjonsdimensjonene og mindre endringer i en av de tre
forretningsmodellinnovasjonene

Hvilken av følgende
påstander er korrekt om finansiering av teknologibedrifter med vekstpotensial.

a) I tidlig fase vil
bankene som regel være den viktigste finansieringskilden.

b) I Norge er
finansiering sjelden et problem siden vi har så gode offentlige virkemidler.

c) Venturekapital
fond er den mest vanlige typen investor i nye vekstbedrifter.

d) Bankene vil
normalt sett ikke engasjere seg finansielt i de tidlige fasene ved utviklingen
av en teknologibedrift

Hvilken av følgende påstander
er korrekt om venturekapital fond

a) Dette er
offentlige fond som skal støtte opp om etablering av vekstbedrifter

b) Dette er
privatpersoner som går sammen og investerer direkte i nye teknologibedrifter

c) Venturekapital
fond investerer normalt sett i mange bransjer og et stort antall bedrifter for
å diversifisere risikoen til fondet.

d) Venturekapital
fond er ofte spesialisert i forhold til fase eller bransje

Hva er rekkefølgen på
når disse aktørene normalt investerer?

a) Gründer,
såkornfond, venturekapital fond, familie og venner, Business Angels.

b) Gründer, familie
og venner, Business Angels, såkornfond, venturekapital fond

c) Venturekapital
fond, såkornfond, Business Angels, gründer, familie og venner

d) Gründer, familie
og venner, såkornfond, venturekapital fond, Business Angels

Hvilke tre
”investment risks” omtales ofte i forbindelse med investeringer i potensielle
vekstbedrifter?

a) Konkurranserisiko, økonomisk risiko og
teknologi risiko

b) Teknologisk risiko, markeds risiko og agent
risiko

c) Teknologisk
risiko, konkurs risiko, og markedsrisiko

d) Konkurs risiko,
markedsrisiko og kapitalrisiko

I pensum beskrives
tre ulike typer forretningsplaner. Hvilke tre?

a) Internal
business plan, external business plan and full business plan.

b) Full
business plan, summary business plan and investment business plan

c) Full
business plan, operational business plan and summary business plan

d)
Investment business plan, full business plan and operational business plan

Hvilken av de
følgende motivasjonsteoriene mener at det som er viktig i forhold til
motivasjon er hvordan en ansatt oppfatter forholdet mellom sin resultat/input
ration og andres resultat/input ratio?

a) behovsteorier

b) forventningsteori

c) samsvarteori

d) rettferdighetsteori

.

Hviken av de følgende
påstandene er riktig om hvordan personer med ytre kontrollplassering (external
locus of control) forstår sin situasjon når vedkommende gjør en god prestasjon:

a) vedkommende vil
trolig forklare sin gode prestasjon ut fra ekstern forhold som han eller hun
ikke kontrollerer

b) vedkommende vil
trolig forklare sin gode prestasjon ut fra sin egen innsats og evner

c) vedkommende vil
trolig forklare sin gode prestasjon ut fra sine genetiske sammensetning

d) vedkommende vil unngå
å forklare sin gode prestasjon, fordi det oppleves som ubehagelig

Hvilken av de
følgende påstandene beskriver en ulempe med desentralisering i organisasjoner:

a) det er
vanskeligere å koordinere aktiviteter

b) toppledelsen
fokuserer for lite på å ta strategiske beslutninger

c) beslutningsprosessen
er lite fleksibel

d) det er
vanskeligere å motivere ledere i organisasjonen

Ved
produksjon på 100 000 enheter pr periode har en bedrift marginalkostnader
på 1 000, gjennomsnittskostnader på 2 500, variable kostnader på
200 000 000 og faste kostnader på 50 000 000. Hva er
bedriftens totale kostnader?

a)
250 000 000

b) 350 000 000

c)
550 000 000

d)
650 000 000

Ved
salg på 100 000 enheter pr periode er prisen på et produkt 2 000.
Bedriften anslår at for å selge en enhet mer pr periode, må prisen reduseres
med 0,01. Hva er et natur­lig anslag på marginalinntekten?

a) –1 000

b) 0

c) 1 000

d) 3 000

Et
monopol produserer 1 000 enheter pr periode. Etterspørselen er Q = 3 000 – P, der Q er mengden og
P er prisen. Hva blir da (absoluttverdien av) etterspørselselasti­si­teten?

a) 0

b) 1

c) 2

d) 3

Anta at
etterspørselen i et marked der bedriftene tilpasser seg som om det er frikon­kur­ranse
er gitt ved P = a – bQ, der P er prisen, Q er mengden og a og b er
positive konstanter. Alle bedriftene i markedet har marginalkostnad lik c. Hva
er et korrekt uttrykk for den totale mengden som vil bli tilbudt i dette
markedet?

a) Q = (a–c)/3b

b) Q = (a–c)/2b

c) Q = (a–c)/b

d) Q = 2(a–c)/b

I et
monopolmarked observerer myndighetene at prisen på produktet er 1 000. De
esti­merer at (absoluttverdien av) etterspørselselastisiteten er 1,5. Hva er da
et naturlig an­slag på monopolets marginalkostnad?

a) 0

b) 333

c) 667

d) 1 000

I det duopolmarked er
etterspørselen gitt ved P = 1 000 – Q, der P er prisen
og Q er total mengde i markedet. Anta at de to bedriftene, som produserer
mengdene n og m, tilpasser seg i tråd med Cournot-modellen og har konstante
marginalkostnader på 100. Hva blir korrekte uttrykk for reaksjonsfunksjonene
til bedriftene?

a) n = (1000–m)/2 og m = (1000–n)/2

b) n = (900–m)/2 og m = (900–n)/2

c) n = (1000–m)/3 og m = (1000–n)/3

d) n = (900–m)/3 og m = (900–n)/3

Hva
blir prisen i likevekt i duopolmarkedet i oppgaven over?

a) 200

b) 400

c) 600

d) 800

I et monopolmarked er
etterspørselen gitt ved P = 1 000 – Q, der P er prisen
og Q er  mengden. Monopolets
marginalkostnader er null og vi skal se bort fra de faste kost­nad­ene. Hva
blir nå dødvektstapet, tapt samfunnsøkonomisk overskudd, som følge av mono­polet
setter en pris som er høyere enn marginalkostnaden?

a) 0

b) 100 000

c) 125 000

d) 250 000

Et selskap har totale
aktiva på 200 millioner og gjeld på 100 millioner. Hva er sel­skapets
gjeldsgrad?

a) 2

b) 1

c) 0,5

d) 0,25

Et selskap har totale
aktiva på 200 millioner og gjeld på 100 millioner. Totalkapital­renta­biliteten
er 10 % og gjeldsavkastningen er 5 %. Hva er da egenkapitalrentabili­teten?


a) 5 %

b) 10 %

c) 15 %

d) 20 %

Hva er nåverdien av å
få 100 kroner om to år dersom avkastningskravet er 10 %?

a) 80,0

b) 82,6
c) 83,3

d) 90,9

Et prosjekt innebærer
en investering på I nå, og så en kontantstrøm på k om ett år og så hvert år
deretter i all overskuelige framtid. Avkastningskravet er r. Hva blir et
korrekt uttrykk for internrenten, IR, til prosjektet?

a) IR = k/(1+r)

b) IR = k/r

c) IR = I/k

d) IR = k/I

En risikoavers
investor har tre investeringsmuligheter, A, B og C, og kan bare inve­stere i en
av dem. (Investoren har ingen andre investeringer.) A har forventet av­kast­ning
på 8 % og standardavvik på 25 %. B har forventet avkastning på 10 %
og stan­dard­avvik på 30 %. C har forventet avkastning på 12 % og
standardavvik på 20 %. Hva kan vi si om hvilken investering investoren vil
foretrekke?

a) Investoren vil
velge investering A.

b) Investoren vil
velge investering B.

c) Investoren vil
velge investering C.

d) Om investoren vil
velge A, B eller C er avhengig av graden av risikoaversjon.

Hva innebærer
diversifisering i en investeringsportefølje?

a) At når
avkastningene til investeringene er perfekt korrelerte, blir porteføljen alltid
risi­kofri.

b) At når
avkastningene til investeringene er perfekt negativt korrelerte blir porte­føljen
alltid risikofri.

c) At risikoen (målt
med standardavviket) blir lik det veide snittet av risikoen til investeringene
i porte­føljen.

d) At risikoen (målt
med standardavviket) blir mindre enn det veide snittet av risikoen til
investeringene i porteføljen.

En investering på 800 000
nå gir positiv kontantstrøm om ett og om to år. Om ett år er det 50 %
sannsynlighet for 500 000 og 50 % sannsynlighet for 250 000. Om
to år er det 60 % sannsynlighet for 400 000 og 40 %
sannsynlighet for 800 000. Avkastnings­kravet er 10 %. Hva blir
forventet nettonåverdi for prosjektet?

a) Ca 3 700

b) Ca 7 000

c) Ca 0

d) Ca –135 000

En aksje har en beta
på 2. Hva betyr det?

a) At når risikoen i
markedet går opp eller ned med 1 %, har aksjens standardavvik en ten­dens
til å gå opp eller ned med 2 %.

b) At når markedet
går opp eller ned med 1 %, har aksjens standardavvik en ten­dens til å gå
opp eller ned med 2 %.

c) At når markedet
går opp eller ned med 2 %, har aksjen en tendens til å gå opp eller ned
med 1 %.

d) At når markedet
går opp eller ned med 1 %, har aksjen en tendens til å gå opp eller ned
med 2 %.

Hva er beta for en
risikofri portefølje i følge kapitalverdimodellen?

a) –1

b) 0

c) 1

d) 2

En aksje har en beta
på 1,5. Risikofri rente er 3 % og forventet markedsavkastning er 7 %.
Hva blir forventet avkastning for aksjen i følge kapitalverdimodellen (CAPM)?

a) 0 %

b) 7 %

c) 9 %

d) 14,5 %

Nettonåverdien til en
investering skal beregnes ved hjelp av WACC (avkastnings­kravet til
totalkapitalen etter skatt). Kontantstrømmen før skatt og renter i år 2 er 1 000 000.
Skattesatsen er 28 %. Rentene på investeringen utgjør 100 000 i år 2.
Hva blir relevant kontantstrøm for år 2?

a) 720 000

b) 748 000

c) 900 000

d) 1 000 000

Anta ingen
selskapsskatt, ingen konkurskostnader og perfekte kapitalmarkeder. En bedrift
har ingen gjeld og avkastningen på egenkapitalen forventes å være 15 %.
Anta nå at bedriften tar opp gjeld og betaler hele beløpet ut som utbytte slik
at den ender opp med like mye gjeld som egenkapital. Forventet avkastning på
gjelden er 5 %. Hva blir nå forventet egenkapitalavkastning?

a) 15 %

b) 20 %

c) 25 %

d) 30 %