-
1.01 Forklar hvorfor det er nødvendig å bruke foringsrør i en brønn
- Gi mulighet for å kontrollere brønntrykket
- Hindre at hullet raser sammen
- Holde vann vek fra den produktive sonen
- Begrense brønnens produksjon (perforere den delen av reservoaret som gir det beste resultatet)
- Gi mulighet for å installere mekaniske pumper og annet utstyr i brønnen
- Hindre forurensning av grunnvannet ved boring på land
-
Lag en skise av en bunnforing(eng.: liner) og forklar hva som er hensikten med den
Lineren vil være et foringsrør som er hengt av i bunnen av det forrige foringsrøret. Dimensjonen er ofte 7 tomer og vil ofte være i bruk i dype brønner, eller for å spare foringsrør. I nye brønner som er boret horisontalt, eller som har et profil for å nå langt, vil ofte det siste foringsrøret være 7 tommer og hengt av i 9 5/8 tommers mellomforing
-
01.03 Hvilke belastninger kan et foringsrør utsettes for? Lag skisse og forklar hvordan kreftene opstår
- Trykk (pressure) = kollapstrykk (collapse pressure) og sprengningstrykk (burst pressure).
- Strekk (tension) = Når foringsrøret henges av i brønnen, blir det utsatt for strekk, det kommer først og fremst av vekten fra selve foringsrøret
- Vridning (torque) = Foringsrør kan utsettes for vridning i brønner som har en krokete brønnbane.
- Korrosjon (corrosion) = angrep pga. miljøet (sur eller basisk)
- Erosjon (erosion) = slitasje pga. faste stoffer, det er særlig sand som kan føre til erosjon i området nedenfor pakningen.
-
01.04 Forklar hvorfor foringsrørene i de fleste tilfellene sementeres fast etter at de er plassert i brønnen.
- Sementering har hovedsaklig 3 funksjoner:
- å hindre at det strømmer brønnvæske (fluid) mellom foringsrøret og brønnveggen
- å feste foringsrøret til formasjonen, og støtte foringsrøret slik at det tåler store trykkforkjeller
- å hindre at det oppstår korrosjon på utsiden av foringsrøret
-
01.05 Tegn et foringsrør etter at det er kjørt inn i en brønn, og plasser nødvendig utstyr i og utenpå røret for at det skal kunne sementeres fast på beste måte.
- Eksempel topluggssementering:
- utstyr:
- Foringsrørsko (shoe)
- Flytekrage (float collar)
- Sementeringshode med plugger (bunnplugg og topplugg)
- Sentreringsspiler (sentralizers)
-
01.06 Lag en skisse av en flytekrage og en foringsrørsko. Forklar hvoran de er byggd opp.
- flytekragen sitter ca. 2 rørlengder over ledeskoen. Innebygget enveisventil skal forhindre at sementen strømme tilbake etter at den ble presset opp på utsiden av røret. I tillegg har flytekragen oppgaven å stoppe sementpluggene når de kommer.
- Foringsrørsko sitter helt på enden av foringsrøret og er formet slik at føringsrøret kjører seg ikke fast på vei in i brønnen. Den har også en enveisventil som sammen med flytekragen forhindre at sementen strømme tilbake og sikre dermed kvaliteten på sementen som skal stå rund foringsrøret.
-
01.07 Tegn skisser som viser plasseringen av brønnhodet, og hvordan det er bygd opp i brønner som er boret fra en fast installasjon.
På faste installasjoner er brønnhodet monter på boreplattformen. Det betyr at allerede Åpningsrøret (conductor) går hele veien opp til plattformen og danne grunnlage for brønnhodet..så kalt brønnhodethuset (wellheadhousing). Derfra bygger seg wellheaden oppover med foringsrørhenger til hver foringsrør.
-
01.08 tegn og forklar hva som menes med flytespenningen til stål. Hvorfor er det viktig å kjenne den i forbindelse med foringsrør?
Flytegrensen er grenen på belastningen hvor stål få varige deformasjon. Foringrøret blir utsatt ulike belastninger som skal ikke overstige flytegrensen...Hvis det skjer blir rørene varig deformert og har ikke lenger egenskapene som en forutsette ved beregninger, og dermed blir brønnen ubrukelig.
-
02.01 Hvorfor er det nødvendig å bruke produksjonsrør i en brønn?
- 1. kan skiftes ut hvis det blir skadet
- 2. Pakningsvæske i anulus mellom foring og produksjonsrøret hindre store trykkforskjell og forebygger dermd lekkasjer
-
02.02 Produksjonsrør fabrikkeres i mange varianter. List opp de viktigste egenskaper data som kan variere.
-
02.03 Forklar hvorfor produksjonsrør forandrer lengde fra de måles på overflaten før innkjøring til de er plassert i brønnen.
-
02.04 Hvilke belastninger kan et produksjonsrør utsettes for, og på hvilke steder i brønnen er disse belastningene størst?
-
02.05 Tegn en skisse som viser en plattformkomplettert produksjonsbrønn. Plasser nødvendig utstyr i brønnen og forklar kort hensikten med de enkelte komponentene du velger til din brønn.
-
02.06 Forklar hvilken funksjon brønnsikringsventilen har.
-
02.07 Brønnsikringsventiler kan monteres på forskjellige måter i produksjonsbrønnene. Tegn enkle skisser og forklar de to vanligste metodene.
-
02.08 Lag en skisse av pakningens hovedkomponenter. Det finnes flere typer pakninger. Nevn dem, forklar hvordan de fungerer, og gjør rede for den type brønner de brukes i.
-
02.09 Tegn en skisse som viser en plattformkomplettert injeksjonsbrønn. Plasser nødvendig utstyr i brønnen.
-
02.10 I en tynn oljesone skal det bores horisontale brønner. Sonen er ca 20 meter tykk. Lag skisse av en horisontal brønn som går inn i denne sonen. Bergarten i reservoaret kan ære variabel. Lag skisse av ulike kompletteringsløsninger og forklar kort hvorfor du vil bruke disse løsningene
-
02.11 Forklar hva som menes med "full bor" i en produksjonsbønn, og gjør rede for fordeler med denne løsningen.
-
02.12 Flergrensbrønner er enny type brønne. Vi kan dele dem i fire grupper.
1. Hva er en flergensbrønn, og hvilke muigheter har vi med denne teknologien?
2. Gjør rede for de fire ulike gruppene. Få frem det som kjennetegner den enkelte løsningen.
3. Tegn og forklar to ulike måter disse brønnene kan kompletteres på
-
02.13 Tegn en hulladning og forklar hvordan den fyres av.
-
02.14 Forklar hvordan utstyret og brønnforhold bør være for at resultatet av perforeringen skal bli best mulig.
-
02.15 Tegn enkle skisser som viser forskjellige måter å utføre perforeringen på med hensyn til brønnutstyr, trykkforhold og situasjon/bønntype.
-
05.16 Forklar kort hvordan det er mulig å perforere horisontale høyavviksbrønner.
-
02.17 Forklar i korte trekk hvordan en produksjonsbrønn blir klargjort for produksjon (rekkefølgen på operasjonene).
-
02.18 a) Det blir benyttet ulike væsker i brønnen ved ulike operasjoner. Nevn noen operasjoner hvor ulike væsker blir brukt.
b) Nevn noen væsker som blir brukt for å øke densiteten.
-
02.19 Vorklar hva en pakningsvæske er, og hva som er hensikten med denne væsken. Nevn også fordeler og ulemper med de ulike væskene.
-
02.20 Et rørparti er målt til 4567 meter før innkjøring. Målingen foregikk ved 12 grad C. Rørene blir så kjørt i brønnen og hengt av.
Brønnhodetemperatur: 4 C (stengt brønn)
Brønnhodetemperatur: 108 C (full produksjon)
Brønnhodetemperatur: 6 C (syrepumping)
Reservoartemperatur/rørtemperatur nederst: 120 C.
Rørtemperatur i nedre ende ved syrepumping: 10 C.
|
|
